I mellom grå skyer og store regndråper

Innimellom kommer sola frem og skinner på denne fine rosa veggen.

Det er ikke no vann i servantet

ikke no vann
ikke noe vann

Det er vannmangel i Santo domingo. Tiltross for noen usle regndråper den andre dagen, har det vært tørkeperiode og lummert i en god stund. Trykkende varme, og mangel på vann er ikke hverdagskost i lille Oslo. Vi, og resten av gaten vi bor i, har vært uten vann i 5 dager. Det innebærer at vi ikke kan trekke opp på do, ikke dusje, ikke vaske opp. Vi har hatt drikkevann på flasker, og våtservietter og antibac har vært vårt lille SPA-rom i varmen.

Igår kom en vannbil og fylte reservetanken. Det var lykke å se vann komme fra slangen og ned i reservebøttene. Samtidig var det ubehagelig å ha en stor vanntankbil som kun leverte vann til oss, når resten av gaten heller ikke har vann i servantet.

I skrivende stund ligger jeg i hengekkøya under blikktaket og hører på store tunge regndråper falle. Luften er frisk og det lukter våt asfalt og jord. Endelig kan hundene i gaten  slukke tørsten, plantene kan drikke seg fulle, kattene kan krype under bilene og titte på de tomme, våte gatene

Det tordner og lyner. Jeg føler meg en smule redd i det våte, friske kveldsmørket,

Dame med paraply

Appelsiner og ranere

Santo Domingo er ikke den tryggeste byen man kan bo i. Det er en by med 4 millioner innbygere, hvor mange av dem er fattige. Du går ikke alene på gatene, og du går ikke ute sent om kvelden. Dører og vinduer er beskyttet av jernstengsler og det er hengelås på porten.

Mann med appelsiner
Appelsiner i gaten

Men på gaten kan du kjøpe appelsiner av en kar på sykkel, og på trappa sitter en rund dame og smiler mens hun drikker rom og cola med barna sine. Folk lever og er flinke til å kose deg, de er vennelige og hjelpsomme. Så vi må passe oss på begge vis; ikke bli rana, men klare å nyte en appelsin og et vennelig smil. Klare å ta det for det det er.

Las Terrenas

Caribien tours
Gutter på hjørnet to
Tre gutter på hjørnet

Litt blå bilder av den veldig eksoslagte byen Santo Domingo.

Vi dro på tur i helgen. En liten buss med plass til 20 personer, men som trolig hadde 35.

Masse vind, ingen belter, barn og levende høner. Masse merkelig og vakker natur, mange ørner ble sett, og mange brune bananer ble konsumert.

Denne lille peanøttsnacken kommer de inn på bussen for å selge deg, før de hopper av på nestestopp for å selge et annet sted. Den er namnam!

Etter en vill reise med en buss som var fylt med dobbelt så mange barn, høner, selgere, og reisende enn det var plass til kom vi frem til den lille byen Las Terrenas. Sovna fort og stod opp dagen etter for litt frokåst!

Spiste franske kaker og boller. Krangla om vi skulle gi 2 eller 5 kr tips og drakk veldig god dominikansk kaffe.

Fine pappagøyeblomster ble tilbudt til frokosten.

Se resten av bildene

Søndags bønner

Bønner meskiskansk
Bønner og ris

Domikanske mat er kanskje litt miks av afrikansk, spansk og indiansk.. Hvitløk, tomater, bønner og ris er ting de bruker mye i maten her. De har også en del bruk av kokosmelk og bananer i maten sin. Nasjonalretten i Den dominikanske republikk heter La Bandera, Retten består av ris, bønner og kjøtt, og da gjerne kyllingkjøtt. Vi har enda ikke fått til å prøve dette ute, men hjemme har det blitt en slager. To av oss spiser ikke mel/gluten og en er veganer så det er en utfordring å finne noe som passer alle.. heldigvis er bønner og ris  perfekt! Her har Eva lagd en mexicansk versjon med kakao, guacomole,  og koriandersalsa. NAM!!

Spanskkurs på balkongen

Det er umulig å kommunisere dersom man ikke kan spansk. Derfor har våre føste ettermiddager gått til å øve på spansk på balkongen. Vi snakker med alle vi kan snakke med og tester hverandre. Men det er ikke så lett å lære seg et nytt språk på noen uker. Dette kommer nok til å bli en utfordring når vi skal behandle pasienter.

Se resten av bildene

Reiste over land og strand, ut på eventyr!

Venter på toget med hvite sko Venter på toget flere sko
Venter på toget

Etter 3 år med mye pugging, lesinig, massering, risting, smisking og annet som hører skole til, har jeg endelig ferdigstillt den store og foreferdelig skumle Klinikkeksamen.

Min siste eksamen på studiet, noe som føles veldig rart og veldig rikitg.

Mellom denne siste eksamenen og min fysioterapuettittel gjenstår en Bacheloroppgave.

Denne skal jeg skrive på Den Dominikanske Republikk, med 4 andre flotte jenter!

Karbien i 11 uker. Det kommer mange oppturer, kanskje noen nedturer. Uansett tur, skal jeg love å dele flittigere nå enn da bloggen ble opprettet.

Reisen starter her ved et tomt ventesete og med en togbilett.

Togseter tomme Silje med togbilett

Fly fra Oslo-New York. En mellomlanding på 20 timer, som i teorien skulle bli et dagseventyr på Manhatten med shopping og champagne…

..men som i virkeligheten ble tre tog turer, en stor burger i et mørkt strøk og 4 timer søvn på et gulv med nesen dypt begravet i soveposen grunnet svært kalde omgivelser.

Dette førte til mye dårlig søvn, om noe søvn i det hele tatt.

Les mer